Jeg vil presentere spennende plata av Kalle Urheim som heter Ruodjo/Sacred breath from the Tundra (2016).
Kalle Urheim er våre lokale musikere og kommer opprinnelig fra Musken i Tysfjord.
Han urfremførte sitt store musikalske prosjekt under Hamsundagene i år.
Utgiveren er plateselskapet Alvvat Records i Tromsø og produsenten er Svein Schulz.
Kalle er mangesidig artist, både musiker med studier fra Musikkonservatoriet fra Tromsø, og låtskriver, poet, komponist, sanger. Denne plata, som på norsk heter noe som "vindpust", inneholder
tradisjonelle melodier og tekster fra lulesamisk område, i tillegg til Kalle sine egne låter og tolkninger, alle i ny melodisk musikalsk drakt med impulser fra både joik - lulesamisk vuolle - , jazz og rock, som det beskrives i AN sin artikkel.
Veldig imponerende! Produksjonen er gjennomført av profesjonelle musikere og gir en innblikk i salmetradisjonen med lange røtter og åndelig dybde, men samtidig med moderne rytmer i et landskap med mange instrumenter og toner. Kalle Urheim har egen nettside du kan følge med.
Med disse melodier og sanger på samisk kan man godt finne julestemning både til seg selv og til glede til andre. Vi har plata på biblioteket.
onsdag 21. desember 2016
tirsdag 6. desember 2016
Leserstafetten - 1.etappe - Jan Egil Hafstad
Jan Egil Hafstad anbefaler den spennende og tankevekkende boka To Søstre. |
Første mann ut er en mann som har lest mer enn de fleste. Han er nysgjerrig og kunnskapsrik. Jan Egil Hafstad oppfordret Hamarøy bibliotek til å dele boktips fra våre lesere, og tok utfordringen med å starte Leserstafetten på strak arm.
- Ok, jeg starter med "To søstre" av Åsne Seierstad, sier Jan Egil Hafstad. - Den handler om "den dypt foruroligende politiske vekkelsen som har hjemsøkt Europa og ledet ungdom til den Islamske Staten" (Asle Toje). For meg handler den like mye om en familietragedie. Boka er tjukk, men velskrevet, lettlest, spennende og tankevekkende. Fikk Brageprisen til og med.
Lyst til å lese boka? Her kan du sjekke om vi har To Søstre av Åsne Seierstad inne på biblioteket. Sett deg gjerne på venteliste hvis den er utlånt, eller lån den som ebok ved å laste ned appen eBokBib. Lånernummer og passord får du på biblioteket.
På biblioteket snakker vi hver dag med dere som låner og leser bøker. Dere insisterer på at akkurat denne boka må vi lese og forteller begeistra om spennende plot og dyktige forfattere. Eller dere slenger boka i skranken med et grynt, for makan til tull kan en leite lenge etter! Tilbake deler vi våre egne leseforslag og tips. Og ganske ofte sier vi også at denne boka har en annen låner lest og likt veldig godt - så kanskje den er noe for deg.
Tusen takk for strålende initiativ og vel gjennomført 1.etappe, Jan Egil. Nå jakter vi på en leser til 2.etappe til Leserstafetten. Det er ikke sikkert denne stafetten blir verken rask eller lang. Men vi kjenner mange lesere som ikke ser mørkt på en utfordring.
Følg med.
tirsdag 29. november 2016
Les ei novelle.
Noveller er noe av det beste jeg vet. På bare noen få
minutter får jeg oppleve noe helt spesielt. Ved å lese noen få sider får jeg
bli kjent med helt nye mennesker. Jeg får kjenne på følelser som ikke er mine
egne, men så er de jo det allikevel.
Les ei novelle. |
En av de sterkeste leseropplevelsene mine i høst fikk jeg i
den første novella av Ida Hegazi Høyer i Historier om trøst. Jenta i historien
møter en mann på et utested. Han er egentlig altfor kjekk for henne. Så
begynner spillet. Og det er ikke det ”vanlige” spillet jeg hadde forventet. Er
hun så naiv, er det han som manipulerer henne eller hun som lar seg bli
manipulert? Jeg leste den to ganger. Og fortsatt lurer jeg på hva jeg synes om
denne historien. Den gjorde så stort inntrykk at jeg ikke klarte å lese de to
neste novellene i boka med en gang.
Marie Aubert har skrevet samlinga Kan jeg bli med deg hjem.
Her er det kortere historier, flyktige møter. Novella Hjemme er så sår og vond
og fin og alt som ungdomstida kan være. Små glimt tilbake i tid, eller framover
i tid.
Neglelakkfjerner blir heller ikke det samme etter denne
høsten. For hva hvis den ikke virker? Og neglelakken ikke blir borte? På fire
knappe sider gir Gunnhild Øyehaug meg et surrealistisk, klaustrofobisk mareritt
i novella "Naglelakk" i samlinga Draumeskrivar. Virkelighet og drøm og den raske
eskaleringen av galskap i novella "Mold" henger også i. Det var det her med ”Jeg
drømte at jeg var en sommerfugl.” Eller...
Inghill Johansen har skrevet Bungalow. En samling korte tekster.
Jeg vet ikke helt hvordan jeg kan skrive noe som denne boka fortjener, noe som
gjør at du som leser dette plukker opp boka og lar deg fascinere. Så jeg låner
Aftenpostens anmeldelse av den. Ellen Sofie Lauritzen kalte den ”bokvårens overraskelse”, og ”boken for
oss som gjør ting halvveis. Som ikke får det helt til, dette livet. Som husker
ansikter på russiske kunstløpere, men sliter med å skru fast stolseter eller
bruke håndvisp på den rette måten.”
En novellesamling til må jeg ta med. Erna Osland – Ta 100
steg og få ein venn. 14 korte noveller, alle med navn etter barna de handler om. "Susanna og jenta i spegelen. Bestevenn." blir hengende med meg, om Susanna som snurrer seg så glad foran speilet med ny kjole, og håper noen ser hvor fin hun er. Enkle historier og få ord, men med plass til store følelser.
mandag 21. november 2016
Markus Torgeby: Løperens hjerte
Svensk Markus Torgeby har skrevet en bok om sitt liv som
løper. Som tiåring viste han allerede talent som løper og som tenåring var han
en lovende langdistanseløper i Sverige. Trenere på høyt nivå ville satse på han
og trene han til Europa-toppen i løping. Boka forteller hva som fikk han til å avbryte
denne banen som 20-åring og hvordan han etter hvert fant sin måte å leve på, i
balanse med seg selv og naturen.
Jeg ville lese denne boka nettopp fordi den forteller ikke
bare om løping, men også om å finne sin vei i livet, gjennom nok så tøffe
erfaringer, men etter egen vilje og søken. Fordi alt ikke gikk som det først så
ut at det ville gå med Markus. Altfor stor press utenfor, forventninger og evig
jag etter bedre resultater, alvorlig skade på foten, kronisk syk mor – alt dette
fikk han til å tenke på mening med livet og om det var verdt å satse på fremtid
som konkurranseløper på heltid. Og hva skulle han gjøre med sine rastløse
føtter?
Som 20-åring tar Markus en avgjørelse: han forlater alt og
flytter alene inn i skogen for å bo der i en lavvo, både sommer og vinter. Fortellingen
er på en måte enkel. Han beskriver med konkrete ord om livet sitt i skogen, med
alt den fysiske anstrengelsen, svett, sult og frysingen han må holde ut for å
overleve. Han må overvinne sin redsel for mørke i villmarken. Men han oppdager
at han trives med dette livet. Han trives med å løpe i skogen, i egen takt og etter
eget behov. Han slutter å måle, både på tid og lengde.
Etter hvert blir det flere år i skogen. Markus har hele tiden kontakter med omverden. Korte perioder er han på jobb for å tjene litt penger, han får besøk på lavvoen sin, og av og til deltar han i løpekonkurranser eller driver med egne prosjekter. Han beskriver et spesielt opphold i Tanzania for å bli bedre løper. Han utvikler spiseforstyrrelse, som han også må overvinne.
Fortelling om hans liv blir vist som en dokumentar i svensk
tv. Han blir kjendis i Sverige, han får mye positiv oppmerksomhet med sin utrolige
anstrengelse,til og med galskap, og vilje for å finne sin egen vei. Han blir ikke som
eremitt, han etablerer familie, flytter tilbake til sivilisasjon og livnærer seg
nå som frilanser foredragsholder, skribent og trener. Boka er lettlest, gir mye
ettertanke og inspirasjon til å finne det enkle og ekte i eget liv.
tirsdag 8. november 2016
Tante grusom av David Walliams
Stella er tolv år gammel. En morgen våkner hun opp i sengen sin, og skjønner at noe fryktelig har skjedd. Hun kan ikke bevege kroppen. Hun husker ikke noe. Og så skjer det noe enda frykteligere. Tante Alberta dukker opp og vil ta fra Stella herregården hun er arving til.
Og tante Alberta er en fantastisk grusom tante. Når jeg ikke tror hun kan bli verre, og så blir hun hundre ganger verre. Heldigvis er Stella lur og snar, og på ingen måte villig til å la tante grusom få viljen sin.
Ellers i boka møter vi en bayersk fjellugle av det ikke så hyggelige slaget, et spøkelse av det ikke så grusomme slaget og en butler av det aller mest distré slaget. Og en historie som hopper og spretter og fryder både store og små.
David Walliams har skrevet mange bøker for barn, og sammenlignes ofte med Roald Dahl. Ikke uten grunn. Dette er mitt første møte med Walliams, og vi kommer til å treffes igjen for mer fortellerglede og ekte spenning.
Lån boka som ebok i eBokBib-appen (spør oss gjerne om hjelp), som papirbok eller lydbok.
Og tante Alberta er en fantastisk grusom tante. Når jeg ikke tror hun kan bli verre, og så blir hun hundre ganger verre. Heldigvis er Stella lur og snar, og på ingen måte villig til å la tante grusom få viljen sin.
Ellers i boka møter vi en bayersk fjellugle av det ikke så hyggelige slaget, et spøkelse av det ikke så grusomme slaget og en butler av det aller mest distré slaget. Og en historie som hopper og spretter og fryder både store og små.
David Walliams har skrevet mange bøker for barn, og sammenlignes ofte med Roald Dahl. Ikke uten grunn. Dette er mitt første møte med Walliams, og vi kommer til å treffes igjen for mer fortellerglede og ekte spenning.
Lån boka som ebok i eBokBib-appen (spør oss gjerne om hjelp), som papirbok eller lydbok.
Tante grusom begynner å få smake sin egen medisin. Skjermdump fra eBokBib. |
Hun som kalles en søster av Kaia Linnea Dahle Nyhus
Jeg leser ofte bøker med ungene mine. De er nok som unger flest. Av og til er de bestevenner. Og av og til er de bare unger som må bo i samme hus. Det hender den store vil være med den lille, men kanskje oftere at den lille vil være med den store.
Og det er det denne boka handler om. Eller - det er det denne boka viser. Hvordan det er å være den lille. Det grøsser inni meg når jeg ser verden med den lilles øyne. For mer enn å lese en fortelling om søsken, er dette å se og føle hvordan det er å ha en stor som ikke er så veldig interessert i den lille.
Da vi hadde lest ferdig "Hun som kalles søster", jeg og den store og den lille, satt vi helt stille litt. Så spurte den lille om vi ikke kunne lese den en gang til.
Barnebokkritikk.no har forøvrig skrevet en veldig god omtale av boka. Les den om du vil vite mer. Eller bare les boka. Vi har den på biblioteket. (Om den ikke er utlånt, da. Det kan du sjekke her.)
Og det er det denne boka handler om. Eller - det er det denne boka viser. Hvordan det er å være den lille. Det grøsser inni meg når jeg ser verden med den lilles øyne. For mer enn å lese en fortelling om søsken, er dette å se og føle hvordan det er å ha en stor som ikke er så veldig interessert i den lille.
Da vi hadde lest ferdig "Hun som kalles søster", jeg og den store og den lille, satt vi helt stille litt. Så spurte den lille om vi ikke kunne lese den en gang til.
Barnebokkritikk.no har forøvrig skrevet en veldig god omtale av boka. Les den om du vil vite mer. Eller bare les boka. Vi har den på biblioteket. (Om den ikke er utlånt, da. Det kan du sjekke her.)
Ser du døra? Langt der borte? Den er alltid lukket. Det er der hun som kalles søster bor. |
tirsdag 25. oktober 2016
Tiril Broch Aakre: Redd barna
Denne boka har vunnet Ungdommens kritikerpris 2016, litt overraskende kanskje. Rammen er en vinterdag i desember, en vanlig vanlig mandag for Tanja, barna Tore og Jorid og mannen Paul.
Det fortelles ikke direkte hva som har skjedd. Men familien lever i en sorgperiode, og da får de mange småtingene i hverdagen en annen betydning. Disse småtingene har store ting som bakgrunn, som 22.juli, og andre aktuelle hendelser i verden.
Forfatteren sier at hun har skrevet boka til ungdommer. Likevel, jeg-personen som forteller er en voksen kvinne, som nylig har mistet sin 17 år gamle datter.
I begrunnelsen til prisutdelingen sier juryen blant annet:
"Det er en kort bok. Vi er imponert over hvor mye som sies og tas opp på så få sider. Boken oppleves umiddelbart som god, med stor litterær kvalitet. Det er lett å komme inn i handlingen og tematikken.
Teksten består av mange lag, noe som gir leseren utfordring og mulighet for egen tolkning. Boken holder deg fast og du får virkelig lyst til å lese videre. Alle de ubesvarte spørsmålene er noe av det som driver handlingen framover. For boken stiller mange spørsmål. Om karakterene i boken, men også om verdiene våre. Det er en realisme i at vi ikke får svar på alle spørsmålene.
Sånn er livet. Vi må finne ut av ting på egen hånd."
http://ungdommenskritikerpris.no/juryens-begrunnelse-2016/
Denne boka er også en av tekstene i aksjonen Rein tekst 2016 . Vi har alle disse bøkene på biblioteket!
Forfatteren sier at hun har skrevet boka til ungdommer. Likevel, jeg-personen som forteller er en voksen kvinne, som nylig har mistet sin 17 år gamle datter.
I begrunnelsen til prisutdelingen sier juryen blant annet:
"Det er en kort bok. Vi er imponert over hvor mye som sies og tas opp på så få sider. Boken oppleves umiddelbart som god, med stor litterær kvalitet. Det er lett å komme inn i handlingen og tematikken.
Teksten består av mange lag, noe som gir leseren utfordring og mulighet for egen tolkning. Boken holder deg fast og du får virkelig lyst til å lese videre. Alle de ubesvarte spørsmålene er noe av det som driver handlingen framover. For boken stiller mange spørsmål. Om karakterene i boken, men også om verdiene våre. Det er en realisme i at vi ikke får svar på alle spørsmålene.
Sånn er livet. Vi må finne ut av ting på egen hånd."
http://ungdommenskritikerpris.no/juryens-begrunnelse-2016/
Denne boka er også en av tekstene i aksjonen Rein tekst 2016 . Vi har alle disse bøkene på biblioteket!
Abonner på:
Innlegg (Atom)