tirsdag 29. november 2016

Les ei novelle.

Noveller er noe av det beste jeg vet. På bare noen få minutter får jeg oppleve noe helt spesielt. Ved å lese noen få sider får jeg bli kjent med helt nye mennesker. Jeg får kjenne på følelser som ikke er mine egne, men så er de jo det allikevel.

Les ei novelle. 
I høst har jeg ikke lest så mange romaner. Men jeg har lest mange noveller. Ikke alltid hele novellesamlinger. Men jeg låner novellesamlinger i eBokBib og leser en historie her og der. Litt etter humør, litt etter tid. Så min anbefaling blir - les ei novelle, du og. Her er lista over årets novellesamlinger på Hamarøy bibliotek.

En av de sterkeste leseropplevelsene mine i høst fikk jeg i den første novella av Ida Hegazi Høyer i Historier om trøst. Jenta i historien møter en mann på et utested. Han er egentlig altfor kjekk for henne. Så begynner spillet. Og det er ikke det ”vanlige” spillet jeg hadde forventet. Er hun så naiv, er det han som manipulerer henne eller hun som lar seg bli manipulert? Jeg leste den to ganger. Og fortsatt lurer jeg på hva jeg synes om denne historien. Den gjorde så stort inntrykk at jeg ikke klarte å lese de to neste novellene i boka med en gang.

Marie Aubert har skrevet samlinga Kan jeg bli med deg hjem. Her er det kortere historier, flyktige møter. Novella Hjemme er så sår og vond og fin og alt som ungdomstida kan være. Små glimt tilbake i tid, eller framover i tid.

Neglelakkfjerner blir heller ikke det samme etter denne høsten. For hva hvis den ikke virker? Og neglelakken ikke blir borte? På fire knappe sider gir Gunnhild Øyehaug meg et surrealistisk, klaustrofobisk mareritt i novella "Naglelakk" i samlinga Draumeskrivar. Virkelighet og drøm og den raske eskaleringen av galskap i novella "Mold" henger også i. Det var det her med ”Jeg drømte at jeg var en sommerfugl.” Eller...

Inghill Johansen har skrevet Bungalow. En samling korte tekster. Jeg vet ikke helt hvordan jeg kan skrive noe som denne boka fortjener, noe som gjør at du som leser dette plukker opp boka og lar deg fascinere. Så jeg låner Aftenpostens anmeldelse av den. Ellen Sofie Lauritzen kalte den ”bokvårens overraskelse”, og ”boken for oss som gjør ting halvveis. Som ikke får det helt til, dette livet. Som husker ansikter på russiske kunstløpere, men sliter med å skru fast stolseter eller bruke håndvisp på den rette måten.”

Vil du ha en mindre ordknapp historie? Prøv Håndbok for vaskedamer av Lucia Berlin. Dramatiske skjebner, alkohol og elendighet og arbeid og kjærlighet.  

En novellesamling til må jeg ta med. Erna OslandTa 100 steg og få ein venn. 14 korte noveller, alle med navn etter barna de handler om. "Susanna og jenta i spegelen. Bestevenn." blir hengende med meg, om Susanna som snurrer seg så glad foran speilet med ny kjole, og håper noen ser hvor fin hun er. Enkle historier og få ord, men med plass til store følelser.





mandag 21. november 2016

Markus Torgeby: Løperens hjerte

Svensk Markus Torgeby har skrevet en bok om sitt liv som løper. Som tiåring viste han allerede talent som løper og som tenåring var han en lovende langdistanseløper i Sverige. Trenere på høyt nivå ville satse på han og trene han til Europa-toppen i løping.  Boka forteller hva som fikk han til å avbryte denne banen som 20-åring og hvordan han etter hvert fant sin måte å leve på, i balanse med seg selv og naturen.   

Jeg ville lese denne boka nettopp fordi den forteller ikke bare om løping, men også om å finne sin vei i livet, gjennom nok så tøffe erfaringer, men etter egen vilje og søken. Fordi alt ikke gikk som det først så ut at det ville gå med Markus. Altfor stor press utenfor, forventninger og evig jag etter bedre resultater, alvorlig skade på foten, kronisk syk mor – alt dette fikk han til å tenke på mening med livet og om det var verdt å satse på fremtid som konkurranseløper på heltid. Og hva skulle han gjøre med sine rastløse føtter?

Som 20-åring tar Markus en avgjørelse: han forlater alt og flytter alene inn i skogen for å bo der i en lavvo, både sommer og vinter. Fortellingen er på en måte enkel. Han beskriver med konkrete ord om livet sitt i skogen, med alt den fysiske anstrengelsen, svett, sult og frysingen han må holde ut for å overleve. Han må overvinne sin redsel for mørke i villmarken. Men han oppdager at han trives med dette livet. Han trives med å løpe i skogen, i egen takt og etter eget behov. Han slutter å måle, både på tid og lengde.

Etter hvert blir det flere år i skogen. Markus har hele tiden kontakter med omverden. Korte perioder er han på jobb for å tjene litt penger, han får besøk på lavvoen sin, og av og til deltar han i løpekonkurranser eller driver med egne prosjekter. Han beskriver et spesielt opphold i Tanzania for å bli bedre løper. Han utvikler spiseforstyrrelse, som han også må overvinne.

Fortelling om hans liv blir vist som en dokumentar i svensk tv. Han blir kjendis i Sverige, han får mye positiv oppmerksomhet med sin utrolige anstrengelse,til og med galskap, og vilje for å finne sin egen vei. Han blir ikke som eremitt, han etablerer familie, flytter tilbake til sivilisasjon og livnærer seg nå som frilanser foredragsholder, skribent og trener. Boka er lettlest, gir mye ettertanke og inspirasjon til å finne det enkle og ekte i eget liv.


tirsdag 8. november 2016

Tante grusom av David Walliams

Stella er tolv år gammel. En morgen våkner hun opp i sengen sin, og skjønner at noe fryktelig har skjedd. Hun kan ikke bevege kroppen. Hun husker ikke noe. Og så skjer det noe enda frykteligere. Tante Alberta dukker opp og vil ta fra Stella herregården hun er arving til.

Og tante Alberta er en fantastisk grusom tante. Når jeg ikke tror hun kan bli verre, og så blir hun hundre ganger verre. Heldigvis er Stella lur og snar, og på ingen måte villig til å la tante grusom få viljen sin.

Ellers i boka møter vi en bayersk fjellugle av det ikke så hyggelige slaget, et spøkelse av det ikke så grusomme slaget og en butler av det aller mest distré slaget. Og en historie som hopper og spretter og fryder både store og små.

David Walliams har skrevet mange bøker for barn, og sammenlignes ofte med Roald Dahl. Ikke uten grunn. Dette er mitt første møte med Walliams, og vi kommer til å treffes igjen for mer fortellerglede og ekte spenning.

Lån boka som ebok i eBokBib-appen (spør oss gjerne om hjelp), som papirbok eller lydbok.

Tante grusom begynner å få smake sin egen medisin. Skjermdump fra eBokBib.

Hun som kalles en søster av Kaia Linnea Dahle Nyhus

Jeg leser ofte bøker med ungene mine. De er nok som unger flest. Av og til er de bestevenner. Og av og til er de bare unger som må bo i samme hus. Det hender den store vil være med den lille, men kanskje oftere at den lille vil være med den store.

Og det er det denne boka handler om. Eller - det er det denne boka viser. Hvordan det er å være den lille. Det grøsser inni meg når jeg ser verden med den lilles øyne. For mer enn å lese en fortelling om søsken, er dette å se og føle hvordan det er å ha en stor som ikke er så veldig interessert i den lille.

Da vi hadde lest ferdig "Hun som kalles søster", jeg og den store og den lille, satt vi helt stille litt. Så spurte den lille om vi ikke kunne lese den en gang til.

Barnebokkritikk.no har forøvrig skrevet en veldig god omtale av boka. Les den om du vil vite mer. Eller bare les boka. Vi har den på biblioteket. (Om den ikke er utlånt, da. Det kan du sjekke her.)

Ser du døra? Langt der borte? Den er alltid lukket. Det er der hun som kalles søster bor.