Les ei novelle.

Noveller er noe av det beste jeg vet. På bare noen få minutter får jeg oppleve noe helt spesielt. Ved å lese noen få sider får jeg bli kjent med helt nye mennesker. Jeg får kjenne på følelser som ikke er mine egne, men så er de jo det allikevel.

Les ei novelle. 

I høst har jeg ikke lest så mange romaner. Men jeg har lest mange noveller. Ikke alltid hele novellesamlinger. Men jeg låner novellesamlinger i eBokBib og leser en historie her og der. Litt etter humør, litt etter tid. Så min anbefaling blir - les ei novelle, du og. Her er lista over årets novellesamlinger på Hamarøy bibliotek.

En av de sterkeste leseropplevelsene mine i høst fikk jeg i den første novella av Ida Hegazi Høyer i Historier om trøst. Jenta i historien møter en mann på et utested. Han er egentlig altfor kjekk for henne. Så begynner spillet. Og det er ikke det ”vanlige” spillet jeg hadde forventet. Er hun så naiv, er det han som manipulerer henne eller hun som lar seg bli manipulert? Jeg leste den to ganger. Og fortsatt lurer jeg på hva jeg synes om denne historien. Den gjorde så stort inntrykk at jeg ikke klarte å lese de to neste novellene i boka med en gang.

Marie Aubert har skrevet samlinga Kan jeg bli med deg hjem. Her er det kortere historier, flyktige møter. Novella Hjemme er så sår og vond og fin og alt som ungdomstida kan være. Små glimt tilbake i tid, eller framover i tid.

Neglelakkfjerner blir heller ikke det samme etter denne høsten. For hva hvis den ikke virker? Og neglelakken ikke blir borte? På fire knappe sider gir Gunnhild Øyehaug meg et surrealistisk, klaustrofobisk mareritt i novella "Naglelakk" i samlinga Draumeskrivar. Virkelighet og drøm og den raske eskaleringen av galskap i novella "Mold" henger også i. Det var det her med ”Jeg drømte at jeg var en sommerfugl.” Eller...

Inghill Johansen har skrevet Bungalow. En samling korte tekster. Jeg vet ikke helt hvordan jeg kan skrive noe som denne boka fortjener, noe som gjør at du som leser dette plukker opp boka og lar deg fascinere. Så jeg låner Aftenpostens anmeldelse av den. Ellen Sofie Lauritzen kalte den ”bokvårens overraskelse”, og ”boken for oss som gjør ting halvveis. Som ikke får det helt til, dette livet. Som husker ansikter på russiske kunstløpere, men sliter med å skru fast stolseter eller bruke håndvisp på den rette måten.”

Vil du ha en mindre ordknapp historie? Prøv Håndbok for vaskedamer av Lucia Berlin. Dramatiske skjebner, alkohol og elendighet og arbeid og kjærlighet.  

En novellesamling til må jeg ta med. Erna Osland – Ta 100 steg og få ein venn. 14 korte noveller, alle med navn etter barna de handler om. "Susanna og jenta i spegelen. Bestevenn." blir hengende med meg, om Susanna som snurrer seg så glad foran speilet med ny kjole, og håper noen ser hvor fin hun er. Enkle historier og få ord, men med plass til store følelser.