Svensk Markus Torgeby har skrevet en bok om sitt liv som
løper. Som tiåring viste han allerede talent som løper og som tenåring var han
en lovende langdistanseløper i Sverige. Trenere på høyt nivå ville satse på han
og trene han til Europa-toppen i løping. Boka forteller hva som fikk han til å avbryte
denne banen som 20-åring og hvordan han etter hvert fant sin måte å leve på, i
balanse med seg selv og naturen.
Jeg ville lese denne boka nettopp fordi den forteller ikke
bare om løping, men også om å finne sin vei i livet, gjennom nok så tøffe
erfaringer, men etter egen vilje og søken. Fordi alt ikke gikk som det først så
ut at det ville gå med Markus. Altfor stor press utenfor, forventninger og evig
jag etter bedre resultater, alvorlig skade på foten, kronisk syk mor – alt dette
fikk han til å tenke på mening med livet og om det var verdt å satse på fremtid
som konkurranseløper på heltid. Og hva skulle han gjøre med sine rastløse
føtter?
Som 20-åring tar Markus en avgjørelse: han forlater alt og
flytter alene inn i skogen for å bo der i en lavvo, både sommer og vinter. Fortellingen
er på en måte enkel. Han beskriver med konkrete ord om livet sitt i skogen, med
alt den fysiske anstrengelsen, svett, sult og frysingen han må holde ut for å
overleve. Han må overvinne sin redsel for mørke i villmarken. Men han oppdager
at han trives med dette livet. Han trives med å løpe i skogen, i egen takt og etter
eget behov. Han slutter å måle, både på tid og lengde.
Etter hvert blir det flere år i skogen. Markus har hele tiden kontakter med omverden. Korte perioder er han på jobb for å tjene litt penger, han får besøk på lavvoen sin, og av og til deltar han i løpekonkurranser eller driver med egne prosjekter. Han beskriver et spesielt opphold i Tanzania for å bli bedre løper. Han utvikler spiseforstyrrelse, som han også må overvinne.
Fortelling om hans liv blir vist som en dokumentar i svensk
tv. Han blir kjendis i Sverige, han får mye positiv oppmerksomhet med sin utrolige
anstrengelse,til og med galskap, og vilje for å finne sin egen vei. Han blir ikke som
eremitt, han etablerer familie, flytter tilbake til sivilisasjon og livnærer seg
nå som frilanser foredragsholder, skribent og trener. Boka er lettlest, gir mye
ettertanke og inspirasjon til å finne det enkle og ekte i eget liv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar